Hilsen fra Kjell Magne, Mali

Kjære dere,

Så hyggelig å få en invitasjon om klassetreff. Jeg skulle betalt mye for å kunne komme men på grunn av arbeidet og avstanden er det dessverre umulig.
Jeg håper at jeg kan komme på 25 års treffet. Når man ser slike tall begynner man å forstå at en begynner å bli litt gammel selv om en ikke føler seg så gammel.

Det er alltid vanskelig å vite hva en skal ta med i en liten oppdatering.
Ikke minst fordi jeg syntes det har skjedd så mye siden årene på sykepleierhøgskolen. Og noen av dere vet mere om meg og mitt liv enn andre.

Hvis jeg ikke regner med alle dyrene våre er vi seks stykker i familien.
Etter å ha fått tre gutter(10,7 og 5 år)fikk vi ei lita jente som er litt over et år nå. Vi koser oss svært mye med henne.

Vi arbeider som misjonærer i Mali, Vest Afrika. Det har vært og er mange utfordringer men etter fire år synes vi at vi har kommet oss godt i gjenge.
Det er morsomt å kunne kommunisere på lokalspråket Fulfulde. Men det har vært frustrerende å lære det. Det er en avansert gramantikk og et stort ordforåd. Språket har 22 "kjønn" eller ordklasser samt at verbene forandrer konsonater og vokaler både foran og etter stammen. Men det er morsomt å gå opp i fjellene i flere timer, møte folk, se ungene løper og gjemmer seg fordi det er første gangen de har sett hvit, og kunne snakke med dem på deres språk.

Mali er et av verdens flateste land. Jeg var litt sint på Gud som ville sende meg til et så flatt land. Med min indentitet som fjellmann var det vanskelig å forstå. Men Gud vet hva han gjør på og der vi bor begynner det en del fjell. Og på vår side av elefantresovaret er det en fjellrekke/platå på 80 km. Fjellene er ikke mere enn litt over 1000 meter men med tempraturer mellom 40-50 grader kan en få utfordrende turer.

Vi har tenkt å være her i fire år til. Det er nesten et minimum av tid.
Det tar lang tid før en kan begynne å arbeide skikkelig. Både språk og kultur er store utfordringer. Vår misjon som er et samarbeid med fire andre kirker i vestafrika har et stort Norad støttet prosjekt. Vi er ikke direkte involvert i det. Vi arbeider med å etabelere en kirke i området.Mye av vårt arbeid er med og i sammen med de lokale kristne.

Dagene går raskt det er mere enn nok å sette fingrene i. Jeg er helse ansvarlig for vårt team men vil fra neste år av være helseansvarlig for alle misjonærene. På den måten får jeg brukt min sykepleierutdannelse. Selv om jeg ikke arbeider formelt med helse er det faktisk min sykepleierbakgrunn jeg bruker mest. I følge en FN rapport var vårt område det farligste område i verden sett i forhold til dødelighet på grunn av sykdom. Statistikken er at fire av syv barn dør før de er fylt fem år.

Vi tror at barna har det bra og vi sender dem ikke vekk for å gå på skole.
Vi har egen lærer fra Norge. Men allerede nå ser vi at det blir vanskelig å ha denne form for skole utover ungdomsskolen. Vi har prøvd så vidt lokal skole men både nivået, pedagogikken og avstraffelsesmåtene har gjort det vanskelig å delta der.

I fjor overtok vi mitt barndomshjem og planlegger å bo der etter at vi er kommet hjem fra Mali. Vi tok ut vår del av arven samt har snille søsken som har latt oss utsette en del av utbetalingen av dem til vi flytter hjem. Min mor bor der nå og vi er der kun noen uker hver sommer.

Dette er min lille oppdatering/informasjon til dette klassetreffet. Det er svært fint at dere får til disse treffene. Hilsen til alle og Guds fred.

På bildet ser dere fra venstre: Jon Gabriel (5), Josef (7), Reuben (10), kone Katie, Maria (1) og meg

Kjell Magne